New Page 1

Kjære Lisemette og Svein!

Dette er det første reisebrevet fra meg etter at jeg har forlatt "Farmen", dere og alle de andre og reist ut i den store verden.
Det var rart, svingete og litt varmt i den lille bilen. Jeg ble ganske rar i magen, og til slutt, etter at de nye menneskene mine
hadde stoppet på en bensinstasjon og så kjørte videre igjen, ja, da ville ikke magen min mer. Jeg kastet likså godt opp frokosten
min, men heldigvis hadde de med et kjempestort blått håndkle til meg, så det reddet bukser og bil. De syntes bare synd på meg
og ble ikke noe strenge i stemmen. Nå fikk de opp vinduene, og endelig var det rett vei. Da gikk det fint!
Etter at jeg kom fram, har jeg kjørt opp og ned i heis noen ganger, jeg har snust litt ute og funnet et fint tissested. Det er rart at det
ikke er noen andre hunder her, men jeg har gått på oppdagelsesreise, ligget på fang, blitt klappet, ligget på gulvtepper, fått ny leke.
Det lukter katt her, men jeg ser ingen.

De nye menneskene mine ser nokså forelsket ut når de ser på meg, og er litt rare i stemmen, men det går vel over. De har laget en
myk seng til meg og her ligger jeg nå. *For sikkerhets skyld har jeg lagt en labb på leken min, og nå skal jeg sove litt. Dere hører
mer fra meg etter hvert.

Bjeff og snus og suss fra
Mozart

Lite etterord fra Turid:

Vi er så takknemlige for å ha fått en så nydelig hund! Han strevde litt i bilen, stakkar, men hjemme har han virket kvikk. Han har etter
hvert våget seg rundt i leiligheten, og virker som han tar alt inn. Det går kjempefint i heisen, og han har spist sin medbrakte porsjon mat.
Den neste står og sveller. Halsbåndet er allerede uproblematisk, men båndet fatter han selvsagt ikke vitsen med ennå. Det kommer.

Det var en fin stund hos dere i dag, og vi lover å gjøre vårt beste for å gi ham et godt hjem. Det er også veldig koselig å se hvor god kontakt
dere har med alle hundene og hvor glade de virker alle sammen.

Jeg skriver og forteller nytt om ikke lenge, og det er jo mulig han vil fortelle selv. Hva vet jeg. Bidler kommer også. Han poserer uanstrengt!

mvh Turid

brev nr 2

Hei begge to og alle hundene, særlig Misha og Nora.

I dag har jeg hatt det nokså travelt. Helt tidlig i dag var min nye mamma litt treg med å finne en genser slik at jeg måtte tisse på gulvet. Men hun har lært, sier hun, og skal legge frem alle klær og sko i kveld. Det er tross alt 7 etasjer ned og ingen tid å miste!
Jeg har funnet så mange nye pappaer ute på veien her, men de går alle sammen! De har rare harde hatter på hodet, og noen kjører noen rare ting som ikke akkurat er som en bil, mye større. Det bryr jeg meg ikke om, jeg løper etter alle. Heldigvis er de snille og vil klappe meg! De sier jeg er en kjekk kar og sånn og den nye mammaen min sier at det er sikkert og visst.
Jeg holder på å dressere henne, men tenk, plutselig gikk hun en annen vei, enda det var det jeg som skulle. Det er tross alt hun som har maten, så jeg løp så fort jeg kunne etter henne. Det gikk helt fint! Jeg fikk klapp og kos.

Jeg har gjort mye rart i dag. Vi tok buss, og jeg måtte ikke betale! Da vi kom ut hadde jeg sittet lenge stille og da måtte jeg tisse litt på fortauet, mamman min så fornøyd ut, selv om det var like ved noe hun kalte storting. Vi skulle på fransk-kurs, viste det seg, og siden jeg hadde fått nye reiseseng som jeg hadde prøvd ut hjemme, virket det lovende. Jeg var kjempetrøtt og fikk sove i tre timer. Den nye sengen er god! Mamma sier den skal bo i buret mitt.

Enda har jeg gjort mer! Mamma og jeg var på besøk hos en dachs som heter Bella. Hun var liten og hadde langt hår. Hun var av dverg-sorten akkurat som meg, og vi ble ganske godt kjent. Til slutt sov vi sammen på reisesengen min. Nå er vi hjemme og jeg klør i tennene. Da fant mamma et knutebein i en pose. Det var gøy, men snart skal vi vel sove her i huset også. De liker meg visst veldig godt her i huset, så jeg får vel heller bli her og passe på dem. Hils til alle de andre!

Snus og slikk fra Mozart

Dere skjønner sikker at han har mye å fortelle! I morgen skal vi ta det litt roligere, og ta en liten tur i skogen på Bygdøy, om det ikke pøser,da.
Takk for hyggelig prat i dag, og det gikk helt fint hos dvergdachsen, hun har et søtt gemytt. Det er bra, de kommer til å være en del sammen.
--
mvh Turid

brev nr 3

Hei igjen!

Publiseringstillatelse herved avgitt - sa matmor til meg (hun har lett for å uttrykke seg litt snirklete, sier hun) Jeg sover egentlig, for jeg var ute for å tisse klokken 06.15! Det gikk så fint, men jeg har funnet et fint sted å gjøre fra meg på litt etter at jeg har tisset. Det er mye nærmere inngangen vår, i nærheten av noen fine små busker, helt nyplantede. Dette kommer det flere historier om, for han som er styreleder her, virker ikke som en hundeelsker..... Vi får se. Ellers har jeg det veldig travelt, det er mange naboer som må sjarmeres. Foreløpig med 100 prosent vellykket resultat. Antar jeg er den vakreste her? Men, en ting - HVEM har tipset matmor om dette med å gå av gårde? Men hun kommer ikke unna, jeg passer på og jeg kan løpe fort når jeg vil! Nå føler jeg for noen flere små morgensnork.
zzzzzzzzzzzzzzz, Mozzzart

brev 4

Hei til Farmen og alle sammen!

Ikke skrevet på noen dager nå, men onsdag var jeg ganske trett. Det er ikke bare-bare for en schauzer-valp å lære fransk. Hadde det enda vært tysk! I dag har jeg vært mange turer ute, men det er en ting jeg lurer veldig på. Når vi kommer hjem til døren vår nede, er det en annen valp som sitter på innsiden og ser på meg. Han lurer ikke meg, han sitter helt stille, men jeg går ikke inn, mamman min må bære meg. Det går fint, hun gjør det hver gang, men så er det sånn at han er borte når jeg kommer inn?? Hvor kan han ha gått hen? Matmor snakker om glassvindu, men det vet ikke jeg hva er. Den valpen kunne vel komme ut å hilse, vel?

Sovetid! Natta alle sammen

ps I dag har matmor tittet på en nettside som hun sier heter "Petshopgirls" - skumle saker, de har gensere og jakker og halsbånd med blanke stener. Bare tanken på å komme på trimmekurs med glitter........... ds

Mozart vinner venner hele tiden. Han lærer fort, og jeg øver på pelsnapping på ørene
mvh Turid

brev 5

Hallo - her er jeg igjen!

FORSØMT! Jeg vil bare ha sagt det - har dere egentlig undersøkt noe om den familien jeg har kommet til? I dag har jeg blitt helt oversett store deler av dagen, jeg har sikkert ikke blitt tatt ut mer enn tre ganger til nå, og inne,vet dere hva som har skjedd? Matmor og Emma har flyttet rundt på møbler i hele dag, en liten valp kan bli helt svimmel. Og - en svart boks som brummer har blitt slept rundt på gulvet. Den var ikke farlig, men det er JEG som skal lekes med på gulvet. Og til slutt, da kom det to pappaer med mange digre bokser. De hadde bare så vidt tid til å klappe meg, og ikke tok de med seg boksene heller. Nå er det helt fullt på gulvet og veldig vanskelig for meg å løpe. Jeg sier det igjen, her er det skumle ting på gang. Forresten får jeg ikke lov til å hoppe opp i den nye sofaen som kom i forgårs enda den er lavere enn den andre de hadde, og akkurat passe valpehøyde. Hvorfor i allverden har de skaffet den da, skal tro? De har rullet sammen teppene også, men foreløpig ligger mitt yndlingsteppe der det pleier, persisk seng, sier matmor og himler med øynene. Da ser hun pussig ut i fjeset.

De boksene skal bli noe som heter hylle eller seksjon eller noe og når den kommer opp skal alt bli fint. Jeg synes det var bra før jeg. Skal si fra hvis jeg går meg vill i en boks, de er d i g r e, men så opptatt som matmor har vært i dag, så ville hun bare ha godt av å savne meg!

Hils alle på "Farmen", og si at jeg tenker på dere og at det er nokså travelt å passe på alt fra veranda i 7 etasje!

Sniff fra en mellomfornøyd Mozart

fra Turid:
I dag er han nok litt oppgitt over oss. men han tar det med stil. Vi høres siden!.

brev 6

Hei alle på Farmen.

Dere aner ikke hva jeg har fått, bur som passer i stuen, jukserotting, sier matmor, og med sorte stenger. Jeg går inn av og til, og plutselig blir jeg puttet inni der. Greit nok, en trivelig hule, de benyttet anledningen til å kjøpe det da jeg tok dem med på café sist søndag. Det var ikke dumt, det var nokså mange hunder som luftet eierne sine der, jeg må si de hadde noen svæært gode hundekjeks, og siden eierne betaler, hadde vi firbente det nokså greit. Skal si det var mange rare hunder der, og mange som var litt feil, stakkars. Når sant skal sies, gjaldt det de fleste. Men man kan vel ikke forvente at alle skal kunne være perfekte små schnauzere slik som jeg er vant til. Nå ble jo det litt fint for meg da, siden de andre ikke stemte helt og alle menneskene ville snakke med meg! De andre var egentlig greie gutter og jenter, og matmor har sagt at vi skal tilbake. Det er i en have, og de fleste har tatt eierne sine med i bil. De kjeksene var ikke verst, jeg gleder meg. De hadde hundeklær der, gitt, jeg lurer på om jeg må ha det? Regnfrakk, kanskje, ikke godt å si. Håper bare hun passer på at det blir noe tøft i så fall. Man vil jo ikke se ut som noen kinesisk nakenund, heller........

Ellers ser jeg matmor har skrevet om den dyrlegen. Han holdt på meg, og det fikk han lov til, men det var fint at vi skal vente med å komme dit igjen. Jeg ble litt sliten. Han hadde huset sitt med gress rundt, og jeg fikk løpe rundt før vi gikk inn. Det var bra. Må sove mer, han stakk i meg.

Klem og suss fra Mozart

brev 7

Hei alle sammen

Nå har jeg mye å fortelle! Her skal jeg si det går unna. Matmor sier at takket være meg, har hun blitt kjent med sikkert 20 naboer, og før kjente hun ingen. Alle de 20 (ja, cirka da) er veldig hyggelige hunder, og matmor sier at menneskene deres ikke er verst de heller. Forresten, 20? Vi har nok mye å gjøre ennå, for fra vaktposten min på glassverandaen i 7 etasje, ser jeg hunder hele tiden! De drar av gårde på menneskene sine, de også, men de har nok ikke samme kustus på dem som jeg har på matmor! Når jeg har veldig lyst, så bærer hun meg, og så prøver hun fortsatt å stikke av noen ganger, men dette har vi snakket om, så jeg får tak i henne hver gang! En gordonsetter-jente jeg traff i går hadde en dame i bånd, og damen sa at jeg var flink til å komme på noe som heter innkalling. Pussig sagt, matvett, kaller jeg det, ikke sant dere? Den gordonsetteren løp fort! Mine ben var ikke lange nok, men jeg løp veeeeldig fort jeg også.

Vi har kjørt litt bil i det siste, men det liker jeg bare sånn passelig. Det humper! Når jeg blir veldig lei, da kaster jeg opp maten min. Vi har vært hos en som heter mormor. Hun er kjempegammel, og sier hun egentlig er litt redd for hunder, men det tror jeg ikke, for hun tør å klappe meg.

Jeg vokser så fort, sier matmor. Bena blir så lange, og nå er jeg stor nok til å legge forpotene mine opp på sofaen. Jeg får ikke lov egentlig, men jeg får sitte på fanget.Jeg lurer på hva som er forskjellen.

Ha det godt så lenge, skriver snart igjen. Gjelds bare å huske alt!

Et lite bjeff fra Mozart
--
mvh Turid

brev 8

Oj,oj,oj, nå er det varmt!
Jeg har det ganske bra, men jeg liker meg best om kvelden nå. Om dagen er det fint å sove. I forrige uke ble jeg angrepet av et lite dyr som heter flått. Det var på skogstur. Merket ikke så mye, jeg, men ble litt trøtt og sånn. Matmor gikk rundt seg selv og lurte på om jeg hadde vokseverk eller noe, siden jeg vokser som en rakett - sier hun da - og var så slapp. Hun fikk kjempedårlig samvittighet, for hun hadde stelt øynene mine om morgenen en dag og ikke før neste ettermiddag. Da hadde den lille rakker'n forsynt seg, skal jeg si. Det var en diger boble på nesa mi. Han må ha vært sinna og fryktelig sulten. Matmor ble kvitt ham med en gang, og nå er jeg helt fin igjen. Nå har hun gjort sånn at det ikke blir flere som skal på gratisrestaurant på snuta mi! De kan vel gå på uterestaurant som vanlige folk her gjør? Jeg har for eksempel blitt ganske god på det. Jeg får veldig god noe som heter sørviss, fordi de liker meg, og så lenge de får lov til å klappe meg, får jeg være der, blir tilbudt vann og klapping og kosing og får mange mennesker å hilse på. Ganske greit i grunnen. Kan jo fortelle dere at matmor ser så stolt ut i fjeset som om hun skulle ha laget meg selv, og det har hun jo altså ikke. Vi har det ganske greit sammen, men i går ville hun kjøpe sko. Vi var på det der franskkurset igjen, og der er det fint, jeg sover såå godt på det gulvet. At alle vil klappe meg og kalle meg 'chien' og 'poupin', får man jo bare ta med stoisk ro. De vet visst ikke at det heter hund og valp. Etterpå var det at det med skoene kom. Butikken var ganske fin, og damen der fortalte at moren og faren hennes hadde hatt terrier lenge, men at den nå var død (huff) og de savnet den skrekkelig. Det førte til at hun var veldig hyggelig å leke med, men da jeg planla å få henne med meg ut av butikken og for avgårde, så var hun ikke med på det, tenk! Hun tråkket på båndet mitt så jeg måtte stoppe! Matmor var veldig opptatt med de skoene, men nå fikk hun farten opp, og bestemte seg med en gang. Uten å spørre om prisen. Det var dumt. Hun så litt svimmel ut. Men pyttsan, snart var vi ute, og så gikk vi oppover Karl Johan på vei til trikken.

Det tar litt tid for meg å gå i byen, det er mye som må undersøkes, og mange som må hilses på. En rar mann sattpå bakken ved en lyktestolpe og så trist ut. Jeg logret litt til ham og lot ham klappe meg. Han sa jeg var en fin liten en, så der var vi enige. Vi tok bussen hjem etter å ha vært i bokhandel også. Jeg kommer til matmor når jeg ikke har bånd. Det har jeg lært, men med bånd er det en helt annen sak. Da har hun jo tak i meg, så da bryr jeg meg ikke noe særlig. Det tok sin tid å komme hjem på denne måten, men jeg måtte ikke betale i dag heller. Gjett om det var godt å komme hjem! Jeg sov som en liten svart stein i flere timer. Men den derre oppbløtte maten min, den liker jeg ikke lenger.

Det var visst det meste jeg kunne komme på i dag. Har dere det bra, jeg har hørt at det har kommet nye valper? Tenk, er de kjekke?

Snus og suss fra Mozart

--
mvh Turid

brev 9 Akershus Festning.

Hei
Helt riktig, det er lenge siden jeg har gitt lyd fra meg, men det har vært nokså varmt, og tingene går på det jevne her i huset. I går var vi på eventyr, matmor og jeg. Vi tok bussen og jeg fikk sitte gratis på fanget, men ikke tale om at jeg går nedover de trappene selv. Det er skummelt. Vi gikk til en butikk som heter Narvesen og der har de godteri og bøker opp en etasje. Matmor hadde visst en plan, hun nappet til seg en bok, og skravlet lenge med damen. Om hva? Meg - selvsagt, hva ellers? Det viste seg at planene var å spasere til Akershus festning og sitte ved Karpedammen på den lille kafeen. Det ville gi rikelig tid til beundring av meg fra glade sommermennesker, og så skulle matmor sitte under trærne, lese bok og drikke kaffe, jeg skulle få vann (!!!) Vel, det med beundringen gikk forholdsvis greit. Ikke helt på topp, synes jeg, hadde de annet å tenke på eller har jeg blitt for lang i pelsen? Inne på Akershus gikk det bedre, veldig mye av det matmor kalte turister, og damen på kafeen så litt sur ut da jeg ville ha vann. Matmor løste det med en 5'er i driks på den nokså elendige traktekaffen, da smilte hun til meg hele tiden. Men det der med bok, kaffe og en sovende Mozart i skygggen, det ble det i grunnen ikke noe av. Det satt mange mennesker stille, og jeg er sikker på at de ventet bare på meg! Der måtte jeg sitte i det korte båndet mitt! Men noen hadde selvsagt vett til å hilse, en liten gutt, da kunne ikke matmor lese, for hun var litt redd for at han ville stikke fingrene i øynene mine... Vi ble ikke så lenge, kort sagt! Da vi gikk, fikk jeg løpe på plenen. Det var godt! Da fikk jeg vist fram hvor flink jeg er til å komme når matmor roper, hun sier det er visst bra, for med bånd kommer jeg bare sporadisk - hva nå det enn betyr.
Vi tok bussen hjem - jeg måtte betale! Dum fyr. Nå må jeg stelle pelsen-- Ganske trøtt, og det var deilig å springe i 'egen' skog etterpå.

Ha det godt, jeg hadde glemt å sende denne, for jeg var så veldig trøtt den dagen. Men gled dere, vi har vært på Pet Shop Girls igjen, og hadde med storfint følge, jeg skriver snart!

Lite bjeff (klarer det nå) fra Mozart

--
mvh Turid

brev 10 tekniske problemer

Vi har tekniske problemer her, sier matmor, og ser temmelig stygt på
meg mens hun skriver det jeg vil si. Det har seg slik at det lå en
svart leke og slang på gulvet her en dag. Jeg forsøkte å dytte på den,
og da kom det bevegelse gitt. Den var ikke verst til å gnage på
heller. Myk utenpå, men så kom det noe hardt. Ikke godt. Den var
lang og tynn, og da matmor kom å skulle leke med meg (trodde jeg), så
ble hun forskrekket, gitt. Du må da ikke gnage på pc-ledningen, sa hun
(nokså høylydt, vil jeg si, ikke helt passende for valpeører etter min
mening). Hun sier at det ikke kommer noe som heter strøm til pc-en
før hun har skaffet ny ledning, og da kan hun ikke få sendt bilder. Vi
forsøker oss med Emmas Mac, men der har vi bare tilllatelse til å
bruke mail, ikke klusse med hennes billedgalleri. Hm, og Emma er
bortreist. Her gjelds det å rappe seg, vi må jo få familebildene på
lufta!

Skal sove lur nå, matmor har gått fra meg i dag, det likte jeg ikke.
Jeg forsto nok at hun skulle gå, så jeg tisset like godt på teppet da
hun pakket vesken sin. Enda vi hadde vært på laang morgentur og jeg
hadde tisset mange ganger. Har i grunnen ikke tisset på teppe før og
ikke tisset inne på lang tid. Blærekatar! sier matmor, det er en
pussig tone i stemmen hennes, men nå tror jeg jeg legger meg. Hun
sitter stille enn så lenge.

Mozart

--
mvh Turid

brev 11 reisebrev fra en meget hektisk Mozart!

Hei Bella og gjengen - pluss menneskene deres.

Det var supert å få dere på besøk, tenk 5 vakre schnauzere på en gang inn på området her. Nå tenker jeg de fikk se alle sammen, hvilken rase det er som virkelig er konge! Det så ut som alle menneskene koste seg, de kaklet om jordbær og Tour de France så en stakkars valp kunne bli helt svimmel, men vi sov en lur alle sammen mens de spiste. For min del var det jamen lurt, for dere så jo hva som skjedde etterpå! Der ble jeg løftet på fanget til Svein Ivar, og pelsen fór av i en viss fart. Trimmekammene gjorde jobben sin, og jeg måtte ligge helt stille! Så tok LiseMette saks og maskin fatt, og vips, der var jeg blitt sommer-schnauzer gutt! Oj, jeg synes det var litt i meste laget, men de bare sa at jeg måtte øve meg. Hmpfffff. Men når sant skal sies, jeg har det godt i varmen.

Jeg synes at dere var tøffe alle sammen som tok heis som om dere aldri skulle ha gjort annet. Jeg synes det var skummelt til å begynne med. Mamman min hadde aldri trodd at vi seks schnauzere skulle være så fredelige, sa hun, men hun trodde nok det kom av at vi er godt oppdratt på Farmen. Det viste seg at oppdragelsen holdt hele veien. Jeg tok med meg slektningene mine på kafé, Pet Shop Girls, hundekafé med butikk, mennesker også tillatt. Jeg hadde jo fortalt dere tidligere om dette litt skumle (mye bling) og veldig fine stedet. Damen kjente meg igjen, og skal si hun var begeistret for gjengen! Damene handlet - som damer gjør, Emma passet meg, hun hadde ikke bæretillatelse for kort den dagen. Jeg fikk nytt halsbånd og kobbel, og takk og lov, ikke bling. Jeg fryktet det verste, men halsbåndet ble fint det, kledde meg godt, faktisk. Likte dere besøket hos oss? Vi var veldig fonøyd. Matmor tittet på nettsidene, og der var det jamen på plass!

En særlig kos til søstere min, hun er jamen pen, tenk at hun skal til Italia, ja, da passer det godt med Bella. Menneskene våre tar litt feil av oss, det er rart synes jeg, for jeg har hale i bue og hun har hale i krøll, en hver må jo forstå det! Men, skal vel ikke vente alt av mennesker heller.

I dag har jeg hatt en travel dag, så nå må jeg hvile meg litt. Har nemlig vært hos frisøren i dag, ja, ikke jeg, da, jeg har ikke mer å klippe, men matmor skulle visst også ha sommerpels? Mennesket, hundens beste venn, må jo få samme stell. Vi fikk til å sende alle bildene, jeg hadde ikke spiste hele den tingen, jeg. Ha det godt da dere. Nå drar vi på ferie, det betyr å sove i en annen seng enn man pleier. Skal det være morsomt da? I morgen skal det skje, vi inntar Sørlandet. Vi snakkes etter ferien, blir borte nesten 3 uker.

Kos til alle fra

Mozart

--
mvh Turid

brev 12 Sommerbrev fra Mozart

Kjære alle sammen!

Nå skal vi visst endelig være litt hjemme, jeg har lagt meg til å laaangsove. Vi har vært på farten hele sommeren, og jeg har fått så mange nye venner og beundrere at jeg lurer på om mamman bør starte en egen klubb. Hun sier hun tror det kommer av at jeg blir så glad for å treffe nye venner uansett hvor mange bein de har. Det har vært en varm sommer, vi forsøkte å bade i sjøen - oppskrytt, spør du meg. Jeg ble holdt under magen, men det var bare kaldt, så selv om jeg basket litt i vannet, så gikk jeg ikke ut i det de kalte "nydelig vann i dag, sikkert 22 grader" (??) mer enn jeg måtte. Derimot har jeg ligget under mange trær, ruslet på mange gressplener, spasert i sørlandsbyer med og uten festival og gått veldig mange fine turer. Så har jeg vært på ekte visitt hos nabodamen på Sørlandet. Hun er mange og søtti år, og det er visst gammelt, og egentlig sier de at hun ikke liker hunder, men det er nok ikke sant, for hun inviterte meg inn og matmor fikk også følge meg, og da fikk jeg gå over alt og slikke hånden hennes og sitte på fanget! Hun sa jeg måtte bli vant til at hun var der og at det skulle være huset mitt også! Er hun grei, eller? Matmor fortalte noen venner av seg at hun nå var på vei til å bli akseptert i lokalmiljøet. Hun har vært på ferie i samme hus i tre år. Første året var det ingen som hilste spesielt, andre året hilste de og sa kanskje noe om været, og i år stopper de og prater lenge, altså første året som turist, andre året rykket opp til sommergjest og i år var det enda litt bedre. Hun tror det kommer av at hun har vært dere i flere år, men jeg, jeg vet bedre. Jeg sier ikke mer.

Det der med festival er rart. Matmor og jeg var i Risør på noe som het Villvin. Gjett om det var mange folk! Matmor måtte bære meg, for jeg ble stiv av skrekk og det var så mange bein at jeg ikke kom meg fram. Men da skjedde det saker. Dere vet jo sikkert at barn er ganske flinke til å spørre "kan jeg få klappe hunden?", og hvis de ser snille ut, så får de det, men ikke på hodet mitt. Da passer matmor på, men voksne! De spør ikke en gang, bare kaster seg over en stakkar, og stikker ansiktet sitt helt borti mitt og klør og klapper av hjertens lyst. Mens jeg sitter på matmor sin arm! At det går an, jeg ble helt svimmel. Matmor også, jeg ble litt overrasket over at hun ikke sa noe, men jeg hørte hun fortelle noen om det, og hun sa noe om at "det fra nå av var slutt på å gjøre hunden sin tilgjengelig når folk ikke eide begrensninger". Det blir antagelig andre boller. På slutten av den Risør-dagen gikk vi på et litt tomt fortau for å hvile oss litt, og best som det var, kom det en diger fullrigger av et damemenneske med armene strakt ut til begge sider mens hun ropte åååååååååååååååååååååå, hun hadde kurs rett mot meg! Da handlet matmor raskt, strakte ut hånden som et stoppskilt og sa, 'Desverre, han har fått nok i dag" Heldigvis skjønte jeg tegningen, og gikk ikke bort til henne. Sant og si var hun ganske skummel. Skulle hun spise meg, tro? Damen ble skrekkelig skuffet, hun sa, jamen jeg har schnauzer selv". " Ja, da vet du jo hvordan det er", sa matmor og så pilte vi bortover. Jøje meg, skulle tro de ikke hadde sett en ufattelig vakker, sort schnauzer-valp før i hele sitt liv? Det gikk mye bedre på restaurant. Da måtte matmor og jeg dele bord med mange fremmede mennesker i en koselig bakgård, og det gikk kjempefint.

Jeg har blitt ganske flink til å kjøre bil, vi har vært på fjellet og i Sverige, men det skal jeg fortelle mer om siden. Ha det godt, jeg hører at dere har gjort det godt på alle utstillingene. På tirsdag skal jeg begynne på skolen. To ganger i uken , antar at matmor lærer det hun skal. Vet ikke helt hva det er jeg, men antageligvis er det morsomt.
Kos til alle fra

Mozart

--
mvh Turid
-----

brev 13

Kjære alle på Farmen

Nå er det lenge siden jeg har skrevet brev, men jeg har nemlig gått på skolen, og det er travelt, det vet jo alle. Matmor, også kalt 'mamman', hadde forstått det sånn at skole var bra, og vi begynt på Thorleif Lundquist hundekurs. Mamman ojet seg fryktelig over en hel lørdag inne med teori, og så to ganger i uken på Hellerudsletta i timevis, men det må til, som hun sa. Hun trodde nok ikke hun kunne få skikk på meg sånn helt av seg selv. Tenk det, da dere? Så kjekk og medgjørlig som en schnauzer er - uansett størrelse, vil jeg si. Selv er jeg på vei til en slags midi-schnauzer, men alle tror jeg vil synke ned til pen dverg-størrelse. Selv synes jeg at jeg er nokså kjekk som det er. Men, altså skolen. Mamman og Mozart gjorde entre etter vel utført teoridel. Der var det ikke mange små, skal jeg si! Til å begynne med syntes bare jeg det var kult, mamman syntes det var et ork, men så! Gang nummer 6 (av 8), skjedde det noe, ikke vet jeg hva det var, men mamman og jeg fikk det plutselig så gøy sammen. Vi trente og hadde det moro. Hun synes jeg er veldig søt når jeg 'sitter bjørn', og det er det samme for meg, jeg får veeeldig gode godbiter når vi øver oss. Jeg har lært mye gøy, slikke snute, det gir skikkelig mange godbiter, for det går så fort. Godbitene har forresten blitt mindre? Så har jeg lært å gå slalom, og jeg har 'gode bilrutiner' som det heter. Det betyr bare at jeg ikke får lov til å gå ut av bilen selv, greit nok. Jeg stjeler en kos og en klem på turen. Så klart kommer jeg på innkalling!

Vi hadde det så gøy på slutten av grunnkurset, at mamman sporenstreks meldte oss på Videregående hverdag, og jamen kom vi inn. Enda mer gøy. Vi holdt på å fryse labbene av oss, både mamman og jeg mens det enda var litt kaldt, men uansett hvor varmt det ble i denne rare vinteren, så kan jeg love at det er kaldt i hallen på Hellerud. Mamman lærte å kle på seg nok, og jeg fikk sitte i bilen mellom øktene, så for meg var det fint. Nå lærte vi enda mye mer. 'Gå pent i bånd' for eksempel. Det kan være litt kjedelig, og det var ikke morsomt for meg å lære! Jeg løp av gårde i båndet mitt, og trente på å bli sterk, men heisan, plutselig begynte mamman å gå bakover ----- Hva i all verden, jeg lot som ingenting et par dager, men så tenkte jeg at pyttsann, det der har jeg gjort tusen ganger, jeg kan vel gå pent i bånd,. Og nå gjør jeg det lenge om gangen. Mamman er ganske stolt når vi går i byen, og jeg har på pene båndet. Også 'sette seg', ganske lenge også' er bare vanskelig for små valper, ikke vi gutta som er snart 10 måneder. Her forrige dagen praktiserte vi 'sette seg' i en gullsmedbutikk, det tok lang tid det. Heldigvis likte damen som endelig hjalp oss, hunder veldig godt, og snakket mer med meg enn med mamman. Men det helt store, på kurset altså, det kom den gangen vi skulle trene på å komme på innkalling mens vi lekte med en annen hund! Det var gøy det. Da rullet de ned de store dørene i hallen, og så fikk to og to hunder lov til å gå ut, helt nakne! Det betyr altså hverken sele eller bånd eller noe! De greie damene som hadde kurset, hadde med seg sine egne hunder, og de skulle liksom ordne opp da. Jeg var minste hunden, og fikk en stor hund å leke med. Det liker jeg kjempegodt, og så snuste vi på hverandre og sånn, og løp og så kom en annen stor hund og skulle liksom gå imellom, da, men mamman ropte på meg, og jeg føyk bort! Fikk skryt og godbit, selvsagt. -- Etterpå viste det seg at jeg hadde vært så flink, at selv de som har store hunder, syntes jeg var kul. He, he.

Ja, det er mye moro på kurs. Jeg har lært enda myye mer, men nå holder det for denne gangen. Mamman har sagt at vi ikke skal gå på kurs denne våren, men hun har lovet at vi skal reise på ukeskurs til Trysil når det blir noe som heter sommer. Hvis vi får plass, men hun har søkt allerede. Da skal jeg løpe mye da, for det er jo i skogen og på fjellet. Mamman sier at det har skjedd noe i hodet mitt, og at jeg tror jeg har blitt en setter?!? Hun er vel sprø, vel? Jeg bare liker å løpe med gutta. De har litt lengre bein enn meg, her forrige dagen kom noen som heter mynder, jeg klarte ikke å løpe forbi dem, men jeg løp like fort, og de ble ikke kvitt meg. Da var jeg stolt, og sov ganske lenge da vi kom hjem.

Nå har forresten mamman kjøpt saks! Hun sier jeg skal ha øyebryn og ikke rullgarding, og det skal hun ordne. Tør ikke tenke på det, og jeg som har blitt så kjekk når Lisemette har fikset meg. Mamman instisterer på at hun skal kunne stelle sin egen hund, pent tenkt, selvsagt, men det er jeg som skal gå med det! Enda bra at det ikke er noen spesielt søte tisper her, som jeg har funnet ennå, altså.

Nå må jeg bare ønske dere God Jul, (har jeg fått beskjed om, vet ikke hva det er ennå, men det kommer altfor fort nå, sier mamman) og til lykke med alle flotte premier dere har fått i år. Kanskje dere kan gi en ekstra god klapp og kos til Stacy fra mamman? Det var hun som lå på mamman sitt fang da jeg ble ordnet sist, så jeg fikk i grunnen ikke sett henne.

Takk for i år og God Jul til Lisemette og Svein Ivar og alle, alle de andre

fra

Mozart og Mamman
-------------

brev 14-2007

Pels og poter, møte med salt/pepper riesen med eiere og litt til.....

Hei til dere fra Mozart og mamman.

Vi ville først og fremst fortelle at vi midt i snødrevet i går, møtte en salt og pepper riesentispe. Hun var 11 år og hadde tatt med matmor og matfar ut på tur. De måtte sykle selv om været ikke hadde noen ting med sykkel å gjøre! Tispen var absolutt voksen, men Mozart fikk god kontakt og hun tolererte ham fint. Det var veldig morsomt å se de to sammen. Et lite komma i en annen farge ved siden av den store, sterke hunden. Eierne virket hyggelige, og spurte masse om hvor Mozart kom fra. Vi fortalte, og kunne dessuten legge til av "våre" oppdrettere nå hadde riesen valper. Ja, sorte da, sa de, og vi kunne straks fortelle at her var det salt og pepper det var snakk om. De to så på hverandre og sa, her er det bare å ringe! Vi forklarte så godt vi kunne om mailadresse og hjemmeside. Det var nesten så de fikk det travelt med å komme av gårde for å få ringt! Ja, ja, det gjenstår jo selvfølgelig å se. Det beviser jo at enhver valp er som en reklame for oppdretteren.

I så måte var jeg nesten glad for at det var et veldig snevær. Mozart er nå offer for Mammans trening i pelsstell. Han ser ut som den fattige fetteren fra himmelen må vite hvor. Vi skulle jo tatt en tur utover i romjulen, men sykdom i familien og særs glatte veier gjorde at det ble utsatt hver dag, til slutt var juleferien over, helt plutselig. Vi får forresten mange (ufine - spør dere meg) spørsmål om han er en riesenvalp. Hmpf. Han er akkurat passe stor, er han. Noen mennesker eier ikke oppdragelse, barn spør om å få klappe, men det er stadig damer som ser på valper som sine bamser, uavhengig av hvem som befinner seg i den andre enden av båndet. Mamman er snart på nippet til å bli ufin, men i disse dager må man passe seg for ikke å bli helt Valla, så selvbeherskelsen dyrkes. Nå skal det sies at de aller, aller fleste er supersøte mot Mozart, og han har faktisk ennå ikke gjort en dårlig erfaring. Det kommer kanskje av at dersom et menneske ikke gjør tegn til å ville hilse på ham, så tar ikke han kontakt heller. De som stopper og titter, er derimot fanget. Da har de en ivrig liten schnauzer-valp som logrer så hele rompen holder på å falle av om de skulle være så snille og klø ham litt.

Vi fikk Hundesport i går, og da ble jeg enda litt mer imponert over plasseringen i Polen. Det var svære saker! Mozart vil helst bare rive bladet i småbiter, og ha en stor stund med det, så Mamman oppbevarer det over snutehøyde.

Snevær er forresten en stor utfordring for små hunder med skjegg og bart og faner på bena. Han blir nesten salt og pepper etter en tur ute. Og vi børster og vi børster, og det knuter seg og knuter seg. For å få bort all is og sne, så dusjer vi med deilig varmt vann, det liker han godt, det lille luksusdyret. Men det tar jo hundre år å bli tørr igjen. Jeg har truet ham med å kjøpe regnfrakk og gamasjer på Pet Shop Girls. Da ser han bare skrekkslagen på meg. Vi får se. Jeg har jo ikke timesvis om morgenen heller. Til jul fikk han forresten ny seng. Den måtte prøves i butikken, for enedyr blir ganske sære på hva de vil godta. Han valgte dermed ut en riktig pen i brunt "semsket" med innside og løs pute trukket med fleece. Den likte han godt ....., så godt at han snart har spist og revet opp all fleecen på puten, i hvert fall på midten, og gnafser nå lykkelig på sidene i selve sengen. Barbert seng, kan man si. Det går ikke så verst når jeg er hjemme, men når han er alene! Han holder til i gangen om dagen, og har tilgang til badet, det er i grunnen hans allikevel. 4 m2 som skal være dusj og badeværelse for meg, vaskerom og hundespa. Det er ikke tvil om hvem som regjerer der. Det går fint å være alene om dagen, naboen sier at hun aldri hører noe til ham. Han er riktignok litt av en gnager. Det var ett års befaring, og det skulle ordnes noe på et hjørne som innbefattet sparkling og maling av en liten vegg. Der er det en del tannmerker og noen hull. Sparkel og maling er visst godsaker, skulle tro han var gravid med underlige lyster??? Han har rukket å ta en liten snafs av et hjørne ved verandadøren også, men nå passer jeg på ham i stuen. Antar dette stopper snart, det kom da puberteten var i full blomst, og jeg har lært på kurs at den første er fra 7-12 måneder. Da er vi snart i havn. Den neste, den psykiske som de sa, er fra 17 til 24 måneder. Jeg lurer på hva han finner på da? Jeg skal i hvert fall hverken male eller kjøpe nytt teppe til gangen før den er over. Vel malingen er jeg litt usikker på. Det er ganske spesielt i en ny leilighet med avgnagd maling??

Alt for i dag, Mozart sover på en håndkle som han har dratt oppå puten fra sengen. Puten ligger selvsagt ikke i sengen lenger. Men freden har senket seg over stuen, og vi har hatt nok en god dag.

Mange hilsener fra

Mozart og Mamman

--
mvh Turid

brev 15-2007

Hei alle på Farmen og takk for sist.

Avrenskning av pels var en sterk opplevelse, jeg ble kald! Det var akkurat da det var 15 kuldegrader, men heldigvis er det bare et fjernt minne nå. Mamman sier det er vårjevndøgn, men jeg vet ikke om man kan spise det. Jeg har hatt bursdag siden sist, og da fikk jeg en meget kjekk fleece-anorakk, om jeg så skal si det selv , så tok jeg meg ganske godt ut. Som seg hør og bør en sort schnauzer av god familie. Mamman kjøpte nytt halsbånd og leiebånd også. Heller ikke verst, og når hun avsluttet butikkturen med ganske gode godbiter, har jeg bestemt meg for å være med en annen gang også. Det var en jente i den butikken som prøvde 4 anorakker på meg, og sant og si var det litt strevsomt, men det virket som hun hadde det ganske gøy? Jeg får mye klapp og kos når mamman og jeg er noe sted. Det er ofte folk som stopper og sier jeg er en fin hund. Jeg synes ærlig talt ikke at mamman behøver å høres så forbauset ut når hun sier takk! Ellers sier mamman at jeg er flink som ikke løper på joggere - og dem er det mange av her, så det hadde vært travelt! Ikke på sykler eller biler heller. Jeg skjønner ikke at det er noe å snakke om?Det vanker ikke klapp og skryt fra sånne, skal jeg si, men de som stopper opp for å hilse på meg, de kan jeg godt snakke med.

Det var morsomt å se de nye brune valpene sist vi var på Farmen. De var nokså store til å være valper, synes jeg, men greit nok, de var jo ikke sorte. Men så! Mamman og jeg var på besøk hjemme hos hun damen som hadde vært med til Farmen, og der satt det en Kjempevalp! Den hadde blitt større enn meg på 2 uker. Den bor på en gård, så antagelig har den fått feil fór, det er nok for hester, tenker jeg, så vi får håpe de kommer til fornuft snart. Den kan jo få vondt i magen, og det er ikke gøy, det vet jeg. Jeg kastet opp 3 dager i julen, til og med julaften! Valpen minner absolutt om en schauzer, ja ikke sort da, men jeg vet ikke helt. Jeg skal sjekke neste gang, jeg løp hvert fall fortest, men mamman sier at det varer nok ikke lenge. Dette er mystisk. Jeg skal gi rapport. Den heter forresten Edda, mamman sier den er kjempesøt, men jeg har spurt om hun er mest glad i meg, og da sier hun at jeg må slutte å tulle, alle er mest glad i sin egen hund så klart!

For et par dager siden fikk jeg være med på mamman sin jobb, og det er jo egentlig ikke lov. Men det har sine lyse sider. Det kommer en del mennesker innom for å klappe meg, og de gjør en god jobb, det må jeg si. De har visst hunder selv, sies det. På turen hjem, spaserte vi gjennom sentrum. Det var så mange folk og så mye biler, mamman syntes jeg trakk vel mye, og plutselig møtte vi Randi, instruktøren vår fra Lundquists hundeskole. Da hadde vi heldigvis stått litt stille, midt på Karl Johan, mamman skulle se på bøker i et vindu, og selv speidet jeg etter tisper. Dermed var det ikke noe særlig trekking, og jeg ble ikke avslørt. Vi skal trene igjen, sies det her. Det er greit nok, da blir det pølse å få.

Nå er jeg litt trøtt, vi har begynt å gå lengre og raskere turer, mamman har kjøpt nye joggesko, og har fått noe hun kaller ambisjoner. Jeg håper det ikke gjør vondt. Ha det fint så lenge, og den der Edda har jeg nå hørt trener veldig på valpekurs. Jeg frykter at hun snart er bedre enn meg til å trykke tommel og sitte bjørn. Vi får se, de gamle er eldst. Men det blir kult å komme på trimmekurs. Jeg har blitt børstet og badet veldig mye siden sist vi var på Farmen. Har vært hos vetrinær også og alt var bare fint. Vi sees den 22 . april og mamman har lovet både å ta med kake og godteri til meg, og det fine dekkenet vi fikk låne. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg nok frosset ihjel før min første bursdag.

Snus og sniff fra Mozart og jeg skal hilse fra Mamman

Reisebrev fra Mozart (Bouvbear`s Kit And Caboodle)

brev nr 1