Kjære Christine (Eija Christine Søby Wike)

Christine i hagen våren 2006
 

Vår fosterdatter, dyrenes hjertegode venn og vår arbeidsmaur, som vi har kjent siden du var 7 år gammel.

Du kom til oss første gang i sommerferien 2000. Du gled flott inn i familien. Hundene elsket deg over alt på jord. Du gikk lange turer med dem og stelte deres pels og de ble badet. Og du skulle absolutt ha med minst en i sengen om kvelden.
Jeg husker så godt da vi var å kjøpte blomster, du fikk sen en blomst som het Hortensia, men du uttalte den som Horten-sia da du selv var fra Horten syntes du det var rart at en blomst kunne hete det. Vi hadde mye moro av det. I 2006 flyttet du inn til oss og bodde her i 9 måneder, vi følte som om du var vår datter. Du hadde dine tunge stunder, men etter våre samtaler i bilen eller på tur i skogen følte du deg litt lettere til sinns.
Du var med oss til Danmark og stilte Balder i barn og hund, det gikk kjempefint og du fikk med pokal hjem. Tone, du og jeg reiste sommeren 2006 til København på 3 dagers utstilling hvor du stilte Jade, men flotte resultater da du var et naturtalent som handler.Vi fikk også tatt en tur til Tivoli, der skulle du absolutt ha meg med i alle karuseller. Da jeg trodde jeg var like tøff nå som ung ble det med skrekk jeg så på karusellene og sa "no way". Du ble litt sur da, men det gikk fort over for Mette og Julie var med og kjørte karusell med deg.Vi var og badet også, ikke min favoritt geskjeft så du lo godt av meg når jeg lånte Tones badedrakt og skulle ha den på meg, det ble ala Mr.Bean akrobatikk, men vi fikk badet og kost oss veldig i det herlige vannet.
Vi stilte også i Drammen, du slo til med storcert på Jade, og med meg og Bertine som nr 2 gliste du godt for planen var jo altid og slå meg.
Senere ble det kjærester. De opptok mye av tiden din. Du valgte etterhvert å flytte til egen leilighet. Du jobbet i barnehage der du stortrivdes og følte ofte spesielt mye omsorg for barn med problemer hjemme. Jeg forsto også at du ble veldig godt likt av barn og ansatte i barnehagen.

Takk kjære Christine for at vi fikk noen få år sammen med deg, vi savner deg så veldig. Det å ikke få høre stemmen din og hundenes glede når du kom hjem, ikke få noen sms eller høre latteren sin er ufattelig og uvirkelig.

Vi lukker deg inn i våre hjerter og prøver å kose oss med kjære minner.

Hvil i fred ongen min.

Lisemette

     
Christine og Hebbe                                        Christine og Pæg

           
Christine og Jade i Drammen      Her øver vi oppstilling